Trøste & Bære-metoden

En lettlest kortverson av fagelig innhold og den didaktisk/metodiske modellen som Trøste og Bære – gutta legger til grunn for sitt arbeid.

Trøste & Bære-metodens målsetting:

La oss se nærmere på hva dette innebærer. Norsk oversettelse:

Trøste & Bære ønsker å fremme en systematisk intervensjonsprosess der vi hjelper folket til å oppnå helse. De dynamiske kreftene i endringsprosessen er kunstneriske opplevelser og erfaringer og de relasjonene som utvikler seg gjennom disse.

Reaksjonene uteble ikke da Trøste & Bære på Skreia kulturhus 17. mai 1995 redegjorde for sin virksomhet med blant annet ovenforstående målsetting.

Alle aviser og tidsskrift i hele verden reagerte på lederplass. Underholdende lesing er særlig "Vakttårnet" 3 / 95, s. 18 og "Le Monde" 18.05.95, s. 50. Pretensiøst, svulstig, streberaktig, æresykt..... Men gutta slår tilbake: "Å formidle livskvalitet er det største noe menneske kan oppnå." Kraftsalven kan krediteres Trond Trøste etter en opptreden på Brandbu hotell november -96. Og Barry satte uttalelsen i en umiddelbar relieff da han prompte postulerte: "Vi jobber i helsesektoren. Vi jobber under Hernes" som var daværende helseminister

Øre-nese-hals spesialist Vigdis Stranger (27) ved Haukeland sentralsykehus, påpeker et ambisiøst og fordringsfullt driv som er nødt for å ligge bak et slikt utrop. Særlig når vi ser på verdens helseorganisasjons sammenfatning av helsebegrepet som sier at "helse er en tilstand med fullstendig psykisk, fysisk og sosialt velvære, ikke bare fravær av sykdom eller skade," sier Stranger (24).

Målrettet helsearbeid.

Derfor er det tøft å ta ordet "helse" i bruk når Trøste & Bæregutta vil definere sitt anliggende sier Stranger (21). Helse diskuteres i stadig flere sammenhenger, og ved nærmere å vurdere intensjonen opp mot den faktiske virkningen av Trøste & Bæres innsats på feltet, tror jeg en, for mange, kjærkommen diskusjon settes på dagsorden. Hvilken del av helsen vil for eksempel Trøste & Bære være egnet til å fremme, og hvilken faglig tilknytning bør de søke i dette arbeidet spør Stranger (18) seg selv og alle andre som opptas av dette. Med en "folkelig" forståelse av helse som fravær av sykdom og skade, ville Trøste & Bære i lys av en konservativ helseforståelse være prisgitt et tett tverrfaglig samarbeid med fagfolk innenfor tradisjonell kurativ og pallitativ behandling som ivaretar helsa ved hjelp av medikasjon, operative inngrep, fysioterapi og annen tradisjonell behandling. Men sånn er det jo ikke. Med helse menes i dag noe mer. "Sosialt velvære" (se WHOs def.) må kunne forstås som generell trivsel og gode relasjoner sier Stranger (15). Rett og slett sosial behovsdekking i forhold til individuelle krav. Hvis altså psykisk , fysisk og sosialt velvære ligger til grunn for helse, eller med helse menes velvære og harmoni i forhold til emosjonelle, intellektuelle, atferdsmessige og sosiale aspekt (Bruscia -89. s.61, sit. Webster) forstår vi at Trond og Barry kan komme på banen med sine spesialiteter. Stranger (12) mener at Trøste & Bæres oppgave må være, både med tanke på fysikk og psyke, å igangsette selv-helbredende kvalitative prosesser. Og hun betviler ikke at dette er en effekt av arbeidet gutta står i, men etterlyser samtidig dokumentasjon. Men vi vet at dokumentasjon og evaluering på naturvitenskapelige premisser i denne sammenhengen møter på mange problemer. Bortsett fra biologiske forandringer snakker vi i første rekke om kvalitative variabler som er vanskelig å gradere. "Måleinstrumenter" i denne sammenhengen vil tufte på subjektiv tolkning sier Stranger (85) som viser til Fjell/Gjengedals påstand om at kvalitetsmålinger i utgangspunktet er "subjektive" ved at de ikke eliminerer skjønn.

Her hadde altså Trøste & Bære måttet melde pass i forhold til dokumentasjon av grad av måloppnåelse, hadde det ikke vært for en kar ved navnet Mastekaasa som gjennom nitid livskvalitetsforskning over år har utarbeidet et måleredskap bestående av fire livskvalitetsindikatorer:

1. Observatør-vurderinger. (En nær-person av den det gjelder gjør en generell vurdering).

2. Fysiologiske indikatorer. (Blodtrykk, stresshormoner i urin....)

3. Adferdsindikatorer. (Skilsmisse, alkoholmisbruk, selvmordsforsøk, hingsteutstillinger etc.)

4. Selvrapportering. (Vedkommendes muntlige utsagn eller spørreskjema).

Ser vi nærmere på disse fire livskvalitetsindikatorer vil Trøste & Bære uten videre kunne gjøre regelmessige "observatør-vurderinger" og si noe om "adferdsindikatorer" i sitt møte med publikum sier Mastekaasa. Også stoff som hører inn under "selvrapportering" kan opplagt også dukke fram under uformelle samtaler. Trøste & Bære kan med andre ord langt på vei gjøre "livskvalitetsmålinger" til en hver tid, slutter Mastekaasa. Og jeg tror de gjør det, og kanskje ofte ubevisst, men det fordrer en viss "klinisk teft".

Skriftlig dokumentasjon

Som vi nå har vært inne på; muntlige uttalelser om Trøste & Bæres innvirkning på opplevelsen av den totale livssituasjon må ikke forsmås. Dette er verdifull informasjon som bør nedtegnes.

Ønsker vi derimot å verifisere, måle over tid, eller sammenligne målgruppens utvikling i forhold til livskvalitet som følge av f.eks. en Trøste & Bære - konsert, da må vi ty til andre hjelpemidler. Vi må kvantifisere data. Hvis det er ønskelig å komme fram til et diagram, en kurve eller en tabell, er i følge Stein Kaasa, som Stranger (95) i det følgende vil støtte seg til, den mest valide metoden å måle livskvalitet på (i dette tilfellet Trøste & Bæres virkning) å dele opp livskvalitet i mange variabler, for så å stille mange spørsmål i forhold til hver variabel. Svarene summeres så til subskalaer som i neste omgang slås sammen for å indikere livskvaliteten (som følge av Trøste & Bære). Dette kan tenkes å være en måte å dokumentere f.eks. velbehag på, eller opplevelsen av kvalitativt samvær i forbindelse felleslytting til Trøste & Bære. Men at det også her finnes kilder til målefeil er hevet over en hver tvil. Intervjuerens erfaringsbakgrunn, sensitivitet og empati vil være avgjørende for hvilke data som framkommer. Samspillet og kjemien mellom den det gjelder og intervjuer vil også influere på begge to. Vil vi eliminere denne faktoren og la ham eller henne selv krysse av eller fylle ut tabeller eller lignende (slik dommerne på hingsteutstillinger gjør) vil på den andre siden en rekke informasjon gå tapt; forhold som er vesentlig for den det gjelder, men som skjema ikke gir rom for. Et skjema kan ikke gi flere svaralternativer enn hva på forhånd er satt opp. Med andre ord vil også her subjektiv tolkning eller mangelfull informasjon kunne farge konklusjonen.

Hvis vi ønsker å sammenligne folkets livskvalitetsutvikling over tid, som følge av å besøke en Trøste & Bære-konsert eller ved ganske enkelt å lytte til en av deres glimrende fonogrammutgivelser, vil jeg allikevel tro at kvantitativ dokumentasjon i form av skalaer, tabeller eller grafer vil kunne komme ikke minst Trøste & Bære selv til gode, i det de kontinuerlige evaluerer sitt arbeid. Særlig informativt blir disse data hvis de utfyller eller kombineres med situasjonsrapporter, referat, sitater og uttalelser av kvalitativ art.

Skisse og drøfting av definisjonens andre del.

De dynamiske kreftene i endringsprosessen er musikalske opplevelser og erfaringer og de relasjonene som utvikler seg gjennom disse.

Kraften i Trøste & Bæres grensesprengende musikk.

Mens første del av definisjonen sa noe om hva musikken til Trøste & Bære er og gjør, forklares her et årsak /virkning - forhold.

Det er altså snakk om en "kraft" som fører til framdrift, utvikling eller "endringsprosess". Denne kraften er forårsaket av:

1. Musikalske opplevelser og erfaringer.

2. Relasjoner som utvikler seg gjennom musikalske opplevelser og erfaringer.

At kraften er dynamisk skyldes at den vokser ut av dynamiske kår. (Klient, terapeut, aktivitet og ikke minst musikken med variabler som tempo - volum - rytme - tonehøyde -klangfarge - varighet- kriterier for hingstebedømmelse) Jeg tenker meg at terapeuten må være seg bevisst alle disse variablene og "styre" hensiktsmessig i forhold til målet med behandlingen.

- og relasjonen

"Opplevelser og erfaringer" er verdt å merke seg. Spesialpedagoger i arbeid med svaktfungerende baserer også mye av sitt arbeid på å formidle opplevelser og erfaringer. Men de ender ikke opp med en helseframbringende parole. De snakker riktig nok om livskvalitet og meningsfullhet, men jobber i første rekke med dyktig-gjøring, kunnskapsformidling og diverse "trening". Hva som får tankene hen på musikkterapi eller terapi generelt framfor spesialpedagogikk er ordene krefter og relasjon. Altså må disse elementene ha med "helsa" å gjøre. Da kan det være fint å ta med pasienten på en hingsteutstillin i ny og ne.

En dynamisk kraft i dette tilfellet kan innebære for eksempel styrke til å "se" seg selv eller andre, hevde seg, bære over med, bearbeide sorg, utstå med ektefellen, bryte et mønster, oppnå ny selvforståelse, i det hele tatt den kraft som trengs for å leve. Her har definitivt ikke spesialpedagogene definert sitt virke. Det har derimot Trøste & Bære.

Å betone relasjonens betydning for utvikling er ingen selvfølge. Altså i dette tilfellet forholdet klient - musikk - terapeut - klient. Når definisjonen sier at relasjonen (som følge av musikalske opplevelser og erfaringer) er kraften i endringsprosessen, sier dette noe om faglig forankring og tilknytning; intersubjektivitetsteori.

Litt om Trøste og Bæres musikksyn

Enkelte sitat kan gi uttrykk for at Trøste og Bære innehar en mangfoldig forståelse av musikk og musikkens virkning. Det mest iøynefallende er at musikk i seg selv sjelden defineres, det kan du derimot gjøre med en hingst når du ser disse flotte dyrene i aksjon på en hingsteutstilling. Snakkes det om absolutt all slags musikk?

Man vil kunne finne mening i å støtte seg til Susanne Langers påstand om at " Trøste & Bæres musikk avspeiler følelsenes formdannelse". Dvs. musikkens karakter avspeiler menneskenes "vitalitetsbrus". (Stern) Dynamikk, rytme, tempo, varighet og styrkegrad er sentrale bestandeler både i musikken og i følelsene. Mao. musikk som et "sentisk speil". (Manfred Clynes, Våre hesters årsrevy 1975) Men noen forstår dette dit hen at musikk har en egen iboende kraft uavhengig av lytterens musikalske kompetanse og musikkulturelle tilknytning. Med andre ord at musikk er "noe" absolutt som virker på alle mennesker. Dette er villfarelse og tullelogikk.

Undulat med vinger

Et magisk musikksyn står å lese om gjennom store deler av musikkhistorien. Musikk som "noe" ikke menneskeskapt. En forståelse av musikk som nærmest et tryllemiddel. Affektene kan ramses opp og forklares med innledende Susanne Langers forståelse av musikk, men siden enkelte sitater postulerer at musikk er magisk, må vi forlate denne teoriforankringen.

Men pytagoreerne hadde forskjellig musikk for ulike emosjoner! Dessuten var musikken i seg selv viktig i forståelsen av både mennesket og verdensaltet, kosmos. Det kan virke som mange i dag har en tilsvarende lit til musikkens "noe" og virkning, selv om pytagoreerne forklarer dette mer spesifikt. Trøste og Bære er på dette området klinkende klare. Heldigvis. Hevet over en hver tvil er at Trøste og Bære avspeiler følelsenes formdannelse og således "tydeliggjør" følelser og ubevisste tilstander. Men det sentrale spørsmålet; hvor vidt musikken uttrykker eller utløser følelsene, skal ikke drøftes her. Hvorvidt det samme ville skje hvis folk flest av og til kunne avlegge en hingsteutstilling et besøk er uvisst, men det hadde neppe gjort noen skade.

Mer om Trøste & Bæres musikksyn.

Slik Trøste & Bære ser det, kan musikk utløse fra før eksisterende følelser i oss. Musikkens parametre kan matche eller påvirke / tydeliggjøre vårt stemningsleie.

Trøste & Bære-metoden tror altså ikke på noe magisk, global virkning av bestemt type musikk. Musikk er et menneskeskapt, kommunikativt medium, og kan ikke tas ut av sin kontekst uten å stå i fare for å få en annen betydning. Dette fordi symbolene er "åpne" og gis en individuell mening. Så snakker vi da også sjelden om misforstått musikk, med mindre man har et refirensialistisk musikksyn. Musikk må altså vurderes i lys av den sammenheng den står i.

Hvor vidt Trøste & Bæres musikk skal kunne uttrykke noe i seg selv (eller utenfor seg selv) vil altså være individuelt, en subjektiv opplevelse hos den enkelte og knyttet til tidligere opplevelser. Altså uttrykker ikke musikken som så dann noe utenfor seg selv, men kan "trigge" RIGer (Stern) generaliserte minner som er knyttet til følelser.

Hva slags musikk som er knyttet til ulike opplevelser og situasjoner vil i stor grad være kulturavhengig. Trøste & Bære støtter seg til Ruud som sier at musikk er en sosial overenskomst. Noe jeg forstår som en enighet om hva musikk er og hva den representerer, hvilken staffasje den hører inn under. Dette vil også påvirke våre holdninger og emosjoner til typer av musikk fordi musikken representerer noe! Med andre ord er musikkens virkning på oss lært, og musikk har å gjøre med identitet og tilhørighet.

Men noen grunnelementer i Trøste & Bæres musikk kan ha en mer global virkning enn andre. Fordi de står i en tettere relasjon til kroppsfunksjoner. Jeg tenker på tempo, styrke eller volum, pause, intensitet og dynamikk. (Altså ikke pitch, klang, harmoni eller for den saks skyld melodi). Det er for eksempel sannsynlig at volum kan virke oppmerksomhetsfangende på Filippinene som i Norge. At disse variablene altså er noen mindre kulturavhengig.

Konsekvenser av utadvendt virksomhet.

Trøste & Bære vektlegger altså musikk som kommunikativt medium, og musikkens umiddelbare private betydning. Kommunikasjon er meningsfylt, og musikalsk kommunikasjon som et åpent symbol gir folk på alle funksjonsnivå mulighet for å uttrykke seg nonverbalt, eller legge i musikken den mening som kjennes betydningsfull. Dette vil det også måtte legges til rette for. Trøste & Bære vil ikke kunne definere musikkens betydning for noen, men tvert i mot anerkjenne den opplevelsen som framkommer og tillegges mening. Dette fordrer en var, observant og avventende kunstner. Med kommunikasjon i høysete vil man kunne støtte seg til nyere utviklingspsykologi som anerkjenner relasjonen som drivkraft i utviklingen. Det vil si at å være i en musikalsk dialog med alt hva det innebærer (sammenheng, turtaking, affektinntoning, objektrelasjon...) i seg selv er fremmende!

Siden Trøste & Bæres musikalske karakter kan appellere til eksisterende følelser, vil det kunne "komme opp" både gode og vonde affekter som Trøste og Bære - gutta må være rede til å møte. Et psykodynamisk orientert ståsted vil i stor grad vektlegge musikkens evne til å hente opp underliggende, ubevisst materiale, konflikter, tristhet, traumer... Trøste og Bære må da tåle overføringer og projeksjoner, tåle å være objekter for menneskers (les fansens) følelser.

Med tanke på musikk i forhold til identitet og tilhørighet er det nærliggende å tenke seg Trøste og Bære som kulturarbeidere. Å ved hjelp av Trøste og Bæres lyrikk og musikk styrke den enkeltes identitetsfølelse. Eller gruppeidentitet og samhørighet. Dette kan som vi skjønner (og vet) gjøres i samarbeid med andre fagdisipliner, men hvor Trøste og Bære - gutta antagelig vil ha sitt spesielle mål for øyet i forhold til øvrig tverrfaglig team. Nettopp her finner vi hjelp i Trøste & Bære-metoden.

Vi opplever ikke at Trøste & Bæres musikksyn står i konflikt med noen aktuell metode innenfor vår hjemlige musikkterapitradisjon, men vil presisere at musikk i seg selv ikke har noen helende, kurativ virkning, og at Trøste og Bære derav fungerer best som et av flere bidrag i en behandling.

Er det interesse for å vite mer om dette så ta kontakt med Tylden & Co.AS telefon: 22 22 11 60. Spør etter Audun.

Oslo 1. April 1997

Trond Trøste og Barry Bære