Roy og Reidun

Oppland Arbeiderblad 4. november 2002:

Trippel finale til publikums gunst

Akkurat da vi hadde konkludert med at Trøste & Bære i kompaniskap med Totengospel hadde sydd sammen en nokså tynn kjærlighetshistorie mellom den suicidale kolbuing Reidun og den potensielle sviker Roy fra Hadeland, smalt de til med en avslutning som gikk rett hjem hos et overbegeistret publikum på avslutningen av Konsertvikua.

Av Øyvind Lien

KJEKKE KARER: Barry Bære og Trond Trøste - disse karene vet å spille ut sine ablegøyer til det beste. Foto: Henning Gulbrandsen

La det straks være sagt at både Totengospel og Trøste & Bære på alle vis laget en fresk og fornøyelig konsert for de mange frammøtte i Østre Toten kulturhus på Konsertvikuas siste dag. Om du enn så mye har hørt Trøste & Bæres slagere både i tide og utide, så vet disse karene å spille ut sine ablegøyer til det beste. Og «Jag Är Inte Sjuk» blir vi aldri lei av. Totengospel sto ikke noe tilbake for sine mer kjente samarbeidspartnere, og leverte en feiende flott konsert.

Fin stigning
Etter en litt tam åpning der lydbildet var dårlig justert mellom sangere og akkompagnerende band, tok det seg svært opp for den dyktige gjengen i Totengospel. Da både stemmene og publikum hadde fått varmen i seg, svingte det riktig godt fra scenen. At sanggleden ofte er svært så høy hos gospelkor, er ikke hele forklaringen på at Totengospel fikk publikum til å ty til trampeklapp.
Koret huser en rekke gode sangere, og flere gode solister, og virker svært godt samspilt. At de ved et par anledninger valgte litt vel tradisjonelle sanger i gospelsammenheng, skal ikke underslå det faktum at det utover i konserten ble riktig så friske takter fra scenen.

Håpløs kjærlighet
Utgangspunktet for Musicalen Roy og Reidun - et kulturkræsj uten airbag er en kjærlighetshistorie mellom mannskorsanger og dansebandmusiker Roy fra Gran på Hadeland og gospelsanger Reidun fra Ytter-Kolbu, begge uten særlig erfaring uti kjærligheten. Roy faller pladask for Reidun, men lokkes med på dansebandturné og forlater Reidun ventende der hjemme.
I starten har historien lovnader i seg til å binde sammen de musikalske innslag fra Totengospel og Trøste & Bære, men så går det for lang tid når gospelkoret kjører sin egen avdeling med musikalske innslag. Når historien endelig tas opp igjen mot slutten, har vi nesten glemt hva den handlet om. Det tilgir vi imidlertid fort, for avslutningen er rent ut ypperlig.

Valgfri slutt
Roy og Reidun gifter seg, får unger og kjøper småbruk på Borglund. Men Roy fortsetter med å tjene penger svart på spillejobber med Trøste & Bære. Etter en lengre turné kommer han endelig tilbake til sin kjære. Det ender i tenner og tårers gnissel, og Roy dør av en forferdelig forkjølelse. Da trer Trond «Trøste» Amlie inn på scenen og forteller at «ja, det var i grunnen dette vi hadde. Men hvis det er noen spørsmål til slutt?».
En publikummer uttrykker misnøye med avslutningen, hvorpå det «spoles» tilbake og avslutningen tas på nytt - to ganger! Først i en action-versjon der Reidun dreper både Roy og hele gospelkoret, så en happy end der Roy gir opp dansebandkarrieren og melder seg inn i gospelkoret. Flott turnert, slutten er både morsom og overraskende! Og - bare så det er sagt - her var ingen humor som kan påkalle statsministerens vrede.